Vulkanutbrudd på Island
På grunn av sitt unike geologiske fundament har Island høy konsentrasjon av aktive vulkaner. Island har så mye som 41 vulkanske systemer som kan føre til vulkanutbrudd, hvorav 19 forskjellige vulkaner plassert i disse systemene har hatt flere utbrudd siden vikingene bosette seg på øya året 874(2) som eksampel vulkanen Hekla og Grimsvötn.
Det er gjennomsnittlig ett vulkanutbrudd på Island ca. hvert fjerde år. Hovedårsakene til de vulkanske aktivitetene, er øyas plassering på den Midtatlantiske ryggen og at under øye er et varmepunkt (hotspot).
I løpet av de siste 500 årene har islandske vulkaner stått for mer en 1/3 av den totale lavaprouksjonen på kloden. Eksempelvis var vulkanutbruddet i Holuhraun, nord for Vatnajøkull 2014-2015 et av de strørste vulkanutbrudd på kloden siste 200 årene.
Vulkanutbrudd på Island siste 50 årene
-
Gjeldingadalir, på Reykjanes halvøya 2021
-
Holuhraun 2014 nord for Vatnajökull. Utbruddet stammet fra Bárdarbunga som ligger under Vatnajökull
-
Grimsvötn, under Vatnajökull 2011
-
Eyjafjallajökull 2010
-
Grimsvötn, under Vatnajökull 2004
-
Hekla 2000
-
Grimsvötn, under Vatnajökull 1998
-
Grimsvötn, under Vatnajökull 1996
-
Hekla 1991
-
Grimsvötn, under Vatnajökull 1983
-
Hekla 1981
-
Hekla 1980
-
Krafla, rett ved Myvatn på nordkysten 1975
-
Vestmannaeyjar 1973
-
Hekla 1970
Islands aktivste vulkaner
Hekla er utvilsomt den mest berømte vulanen på Island. Det har den vært i land tid, trolig siden det store utbruddet i 1104. Heklas berømmelse medførte at det i middelalderen ble det allment antatt i Europa at Hekla var inngangen til selveste helvete.
Hekla regnes som en ildkegle selv om den er ryggradsformet. Fjellet er veldig ungt, i geologiskee termer, det har steget de siste 7000 årene, og det har derfor ikke vært i stand til å forme vulkanske kjegler. Det vil det dog uten tvil gjøre i fremtiden. Det vulkanske systemet Hekla anslås å være omtrent 40 km langt og omtrent 7 km bredt. Det kan derfor bryte godt ut utenfor fjellet, og det har ofte skjedd.
Hekla er på mange måter en uvanlig vulkan. Det har steget raskt i moderne tid og er en veldig aktiv vulkan. Fjellet ser også ofte ut til å endre utbruddsatferd. Under fjellet er et magmakammer, tilsynelatende stort og lagdelt.
Grimsvötn er en samling av innsjøer i en høyde av 1725, plassert nedenfor Europas største isbre Vatnajökull. Under innsjøene ligger et svært magmakammer som fører til selve vulkanen. På grunn av varmen fra vulkanen er det konstant smelting av is som fører til at Grimsvötn-innsjøene regelmessig må kvitte seg med overskuddsvann som finner veien via naturlig istunnel ned mot sørkysten. Men, når det oppstår et vulkanutbrudd under innsjøene kan det oppstå et voldsomt flomutbrudd. Året 1996 vara innsjøene relativt fulle av smeltevann når utbruddet startet. I løpet of kort tid ble innsjøene fulle av smeltevann fra vulkanutbruddet. Den natulige istunnelen ned mot sørkysten klarte ikke å ta imot alt vannet som i tillegg var varmere enn normalt. Vannet presset seg gjennom istunnelen og utvidet den underveis som skapte enormt trykk. Når vanntrykket nærmet seg iskanten ned mot sørkysten sprakk stor del av breen som førte til voldsom flom med store isfjell.
Flom som dette kjenner islandske spesialister godt til og kan forutse. Ulempen er at ingen vei eller bro kan stå imot slike krefter. Derfor er både hovedveien og bruer i dette området bygget slik at de kan repareres relativt kjapt hvis flommen blir ødeleggende som i 1996.
Kan du bli askefast igjen?
Året 2010 ble ordet askefest verdenskjent i Norge når Eyjafjallajökull begynte å sende finkornet aske utover Europa. Norske medier tar gjerne opp ordet askefast og begynner å snakke om store utbruddet i Eyjafjallajökull med engang et vulkan på Island begynner å røre på seg. Faktiskt var dette et lite utbrudd, men utbruddet fikk store konsekvenser på grunn av den spesielle asketypen, som var finkorna/lett. Internasjonal flysikringsaktører kjente ikke til denne asketypen noe som var hovedårsak til at flytrafikken stoppet. Som en konsekvens av dette utbruddet har aktørene i samarbeid med internasjonale flyselskaper oppgratert sine rutiner med hjelp av nye askesensorer som kan kartlegge askesky mye mer nøyaktig enn i 2010. I tillegg har de fleste fly i norden fått egne askebeskyttere. Dette betyr at fly og motorer tåler å fly i områder med medium askekonsetrasjoner slik det var hovedsaklig i 2010. Dessverre kan en oppleve at medier fortsatt deler feilinformasjon rundt dette temaet, i stedet for å informere korrekt. Utdaterte nyheter om Eyjafjallajökull som satte alle fly på bakken i 2010, holder derfor ikke i mål med dagens teknikk og rutiner. Konkret, hvis vi skulle oppleve lignende askeutbrudd igjen hadde det hatt vesentlig mindre effekt på flytrafikken.
